Kjære alle sammen! Efter sterk vind, isete løyper og altfor lite sne,skjedde det plutselig noe i går aftes da min datter Oda og jeg gikk en skitur. Noen snefnugg hadde gått sammen om å legge grunnlaget for en lykkelig avslutning på året. Sånt blir det tårer og rim av. Jeg, et snefnugg i den friske vinden Som følsomt smelter helt forinnen Sneen faller ned Som til Anne Grethe Preuss’s toner Og naturens egne snekanoner Av glede gråter med Som i mørke må gå ut i sneen For barna støtter den idéen Ikke no’ å gråte for vel det!? Se, myke snekrystaller svever! Og vi kjenner at vi lever Kom, føl selv og se! Der det tidligere heftig regnet Blir barnskispor langsomt tegnet Det gir ro og fred Oda smiler over staven Jeg ser opp i takk for gaven Intet er som sne! Ustaoset,30.12.25. Leif Kahrs Jæger